Huissen TV

Informatie over Nederland. Selecteer de onderwerpen waarover u meer wilt weten over Huissen

– Energinivået er endret – E24

Atea-sjef Ole Petter Saxrud is van start gegaan met folk tilbake op kontoret de flyttet til uker for pandemien brøt in Norge, men arkitekturpsykolog mener arbeidslivet voor en historisk vippepunkt.

Ole Petter Saxrud, administrerende direktør i Atea, sier det er vanskeligere å mobilisere entusiasme nå.

uitgeverij: uitgeverij:

Det gr mot lettelser i smitteverntiltakene. Helseminister Ingvild Kjerkol har allerede lovet at de blir «betydelige», uten at hun vil gå nærmere inn på hva som vil lettes på. Venstres Sveinung Rotevatn var tydelig på op hjemmekontorpåbudet burde ryke først.

– Det har vi sett frem mot, sier administrerende direktør i Atea, Ole Petter Saxrud om muligheten til å få folk tilbake i kontorlokalene.

Les også

Klar beskjed til regjeringen: – Nå er det tid for å åpne

IT-selskapet har hovedkontor en nytt “smartbygg” op Økern, øst in Oslo. Det grå kontorbygget me store vinduer har 6.000 sensorer for a måle tilstedeværelse, temperatur en bevegelse, ifølge netsiden.

Heisene kan styres med adgangskort en app, sensorer styer lysene en møterommene har skjermer en videoutstyr til møter. De rakk flytte inn noen uker for pandemien kom til landet, nå mangler de folkene.

– Energinivået er endret, det er vanskeligere å mobilisere entusiasme nå, sier Saxrud.

Saxrud str en byggets øverste etasje, hvor de har en skjerm i et hjørne en smale biljart-bord en annet. Haar skal de legge til rette for de gode pausene. Mlet er at det skal bli attraktivt å komme tilbake på kontoret, for det har vært tungt å få folk bort fra hjemmekontorene i perioder.

– Er kan meer worden gedaan om te beginnen, skyter han inn en trekker frem frykt for smitte og reisevei, som eksempler.

Les også

Hjemmekontor enrer strømbruken: – Høyere på dagtid enn normalt

Arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland i Mellomrom trekker van estetikken fra hjemmet som en viktig rsak til at noen foretrekker hjemmekontor, i tillegg til mangelen på reisevei. Han peker på små forhold, mindre indelinger en at det har et personlig preg med kunst og pynt.

«Intens opptatt» door hjemmekontor

Det handler en tilgang på “godde godsaker”, wat fruit, snacks of drikke, samen met mulighet til trekke tilbake til stille områder, trekker Skjæveland frem.

Nr lettelsene kommer blir det vanskeligere for arbeidsgivere å planlegge en beregne kontorhverdagen.

– Folk is intenst opptatt av dette med hjemmekontor, sier han.

Han påpeker bij han tror det har kommet voor een bli. De siste 100 rene har det blitt innført 8-timers arbeidsdager, ferie for all og foreldrepermisjon, felles for the all er at det har gitt arbeidstagere økt råderett over egen tid, samt at arbeikeneg god.

– Jeg tror folk generelt undervurderer betydningen av dette. Det er ganske stor omveltning in norsk arbeidsliv, en vanaf mot 2030 kommer dette til sette spor vi ennå ikke ser rekkevidden av, sier han.

Han beschreef det som et «historisk vippepunkt i arbeidslivet».

Les også

Venstre vil åpne opp: – Vi bør gå bort fra de aller fleste tiltakene

For pandemien var det i gjennomsnitt rundt 30 prosent fravær fra kontoret, enten det var sykdom, reiser eller lignende. Beregninger fra Skjæveland viser at med en hjemmekontordag i uken vil det være Ongeveer 50 prosent i gjennomsnitt på kontoret. Økes det til to dager i uken blir det kun rundt 30–40 prosent igjen.

Møterommene er klare, men de ansatte er fremdeles på hjemmekontor.

De minister van statistiek Jonas Gahr Støre, de minister van Financiën Trygve Slagsvold Vedum en de minister Kjerkol hebben een standpunt ingenomen en een legge frem de nye tiltakene.

Voor het eerst is er een voorbeeld van een troppene en een plan voor “den nye normalen”.

Fremover vil de legge til rette for fleksibilitet for the ansatte, og det nye kontoret mener Saxrud ikke primært er en “pultrekke hvor man sitter og jobber, men ser på det mer som et torg og en samlingsplass”.

Flyttet inn voor pandemien

Det er mellom 500 en 600 tot ongeveer 450 jaar geleden. Han understreker bij heller ikke før pandemien var alle på kontoret samtidig, da mange av selgerne er ute hos kunder.

De rakk å bruke det nye bygget i noen uker før all Norge ble sendt på hjemmekontor. Selv om de ikke har rukket å «bo seg til» i bygget, så gjøres det justeringer. Saxrud tror bij de vil få flere sosiale sofagrupper, men kanskje færre tradisjonelle arbeidsplasser.

Fremtidens kontor han nemlig har en annen funksjon enn det har hatt til nå.

— Det blir et viktig samlingssted for kreativitet, idémyldring en alle prosesser hvor man trenger flere synspunkter, sier han.

Oppgavene man verliest hver voor segment op egen PC tror han bij mange kanskje vil fortsette å ønske å gjøre hjemme.

Les også

Rekordmange på jobbjakt: – Lojaliteten til arbeidsgiver er svekket

Gjennom pandemien har arbeidslivet sett bij hjemmekontor fungerer. Man kan ha møtene digitalt, mannen man meneer mikrokommunikasjonen, forklarer Skjæveland. Det handler om samtalene ve kaffemaskinen, beskjedene du kommer på når du ser en collega, en det kunne se en høre de man jobber med.

– Den er veldig verdifull for å oppnå god samhandling, tilhørighet, trygghet en faktisk også helse. Alt dette er noe som smører samhandling i arbeidsprosesser, samarbeid en tjenesteproduksjon, forklarer Skjævland om hvorfor arbeidsgivere ønsker folk tilbake.

I perioden med påbudt hjemmekontor har arbeidstagere selv meldt at de er produktive på hjemmekontor, men Skjæveland påpeker at lederen ikke nødvendigvis er enig. Det forklarer han med at selv om arbeidstagere har gjort det de hadde tenkt, så har de ikke gjort oppgavene lederen ser er de viktigste for helheten.

Ole Petter Saxrud, administrerende direktør i Atea, voor een graffitiverket door Christoffer “Salke One” Henriksen met motto “The Place 2 Be” (TP2B).

Nå ser Saxrud frem til at the ansatte igjen kan bygge sosiale relasjoner til kollegaene sine, for det er ikke like enkelt å få til på videomøter.

– Den nære daglige kontakten met “flappen din” – den har vært utfordrende, sier Saxrud.

READ  Nordea verwacht voor eind 2023 de rente acht keer te verhogen